Masterdebater
Registrert medlem
Jeg har alltid sagt at fantasier er BS. Det er ønsker eller ikke-ønsker. Vil du noe eller vil du det ikke? Men her er folk forskjellige. Jeg hadde et ganske kortvarig forhold med en dame på 39. Og hun fortalte at hun hadde en fantasi om å være på hyttetur med en håndfull menn og i løpet av helgen ha sex med alle. Og jeg er en løsningsorientert fyr - så jeg begynte å planlegge helgen da hun skulle fylle 40. Med hennes fantasi/ønske friskt i minne. Kanskje en kul måte å feire 40 på. Og jeg hadde god tid til å prosessere dette og landet på: "OK!" og begynte å planlegge/legge rammene sånn at de også skulle være OK for meg.
Driver dere og fantaserer om ting dere egentlig ikke ønsker å gjennomføre?
Helgen ble ikke noe av pga våre problemer i forholdet som ikke trengs å gå i detalj om. Men er det ikke en OK ting å si at: "OK, denne fantasien kan bli virkelighet"?
Eller skal man bare sitte og "fantasere" resten av livet?
Driver dere og fantaserer om ting dere egentlig ikke ønsker å gjennomføre?
Helgen ble ikke noe av pga våre problemer i forholdet som ikke trengs å gå i detalj om. Men er det ikke en OK ting å si at: "OK, denne fantasien kan bli virkelighet"?
Eller skal man bare sitte og "fantasere" resten av livet?
